Fra raritetskabinett til nettauksjon: hvorfor merkelige objekter fenger

Noen auksjonskjøp er enkle å forstå: et smykke, en mynt, et servise som kompletterer hyllen. Andre krever litt mer forklaring. En «alien» på glass, en porselensdukke med spøkelsesrykte eller en kommode kamuflert som stol kan virke som rene innfall, men slike objekter har ofte mer å fortelle enn førsteinntrykket antyder. De ligger i skjæringspunktet mellom humor, materialkultur, nostalgi og samlerpsykologi. For den som følger auksjoner, er de rare funnene derfor ikke bare underholdning. De viser hvordan opphav, form, fortelling og tidens smak kan gjøre selv det mest usannsynlige til et objekt noen faktisk vil by på.

Det uvanlige har en lang samlerhistorie

Å samle på det merkelige er ikke et nytt fenomen. På 1500- og 1600-tallet var raritetskabinettet, eller Wunderkammer, en arena der eiere samlet naturhistoriske objekter, kunstige kuriositeter og ting som utfordret skillet mellom vitenskap, fantasi og status. Slike samlinger var ofte ordnet etter tema, men de var like mye uttrykk for undring som for systematikk.

I viktoriansk tid fikk interessen for det intime og uvanlige andre former. Hårarbeider, altså bilder og dekor laget av menneskehår, kunne oppbevares i album og betraktes som både minneobjekter og håndverk. Det kan virke fremmed i dag, men materialet var personlig, håndgripelig og sterkt knyttet til sorg, familie og erindring.

I nyere tid kan også hverdagslige ting løftes inn i det kuriøse. En walisisk kvinne samlet en gang 10 000 plastposer, noe som viser hvor kort veien kan være fra bruksgjenstand til kulturhistorisk dokument. Når mengde, system og personlig motivasjon kommer inn, endrer objektet karakter. Det samme skjer ofte på auksjon: En ting kjøpes ikke bare for hva den er, men for historien den bærer eller åpner for.

Når materialet er halve poenget

Blant de mest oppsiktsvekkende rapporterte auksjonskjøpene finner vi en syltet «alien» i glasskrukke, angivelig knyttet til Roswell i New Mexico, stedet som etter en hendelse i 1947 ble sentralt i moderne UFO-folklore. Her er materialiteten viktig: glasskrukken, væsken og den laboratorielignende presentasjonen gir objektet en pseudo-vitenskapelig aura, uansett hva man måtte mene om fortellingen.

Et annet eksempel er en grillet ostesmørbrødskive der Lewis Hamilton skal være skåret inn. Dette er et forgjengelig, nærmest absurd materiale for et samlerobjekt. Nettopp derfor blir det et samtaleobjekt. Det peker mot en tradisjon der kjendis, sport og populærkultur kan feste seg til det mest uventede underlaget.

Taksidermi går igjen i flere av de rare funnene: en mus utkledd som Sherlock Holmes og en vintage ugle med flosshatt. Taksidermi forbindes ofte med viktoriansk samlekultur, men har hatt perioder med fornyet popularitet også i nyere tid. Når dyret får klær eller menneskelige attributter, beveger objektet seg fra naturhistorie til iscenesatt humor, dekor og kanskje litt ubehag.

Den hjemsøkte porselensdukken og maleriet som angivelig fikk betraktere til å føle seg dårlige, viser en annen mekanisme. Her er det ikke bare form eller materiale som selger idéen, men en påstand om virkning. For samlere av det makabre eller teatralske kan slike objekter fungere som rekvisitter i egen fortelling, enten man tror på spøkelsene eller ikke.

Kitsch, rock og nostalgisk identitet

Ozzy Osbourne som hagenisse er et godt eksempel på hvordan kitsch og fandom kan møtes. Figuren tar en artist kjent som «Prince of Darkness» og plasserer ham i et hageformat som vanligvis forbindes med det hjemlige, småkomiske og folkelige. Kontrasten er selve designgrepet: mørk rockemyte i pyntelig miniatyr.

Etter Black Sabbaths siste konsert og Ozzy Osbournes død i juli 2025 har interessen for memorabilia rundt artisten og bandet ifølge bransjeobservasjoner fått ny aktualitet. Det gjelder ikke bare åpenbare objekter som vinyl, men også konsert-T-skjorter, billetter og andre spor etter musikkopplevelser. Det er likevel verdt å skille mellom generell nostalgi og dokumentert verdi: At et felt får mer oppmerksomhet, betyr ikke automatisk at alt innenfor feltet blir verdifullt.

For QXL-lesere er dette en nyttig påminnelse. Populærkulturelle samleobjekter henter ofte sin interesse fra kombinasjonen av ikon, tid, bruksspor og gjenkjennelig design. En plate eller T-skjorte kan være samleverdig fordi den knytter seg til en bestemt epoke, mens en hagenisse med rockemotiv først og fremst er et eksempel på hvordan fanskap kan anta overraskende former.

Design fra kjøkken, stue og teknologihistorie

Ikke alle merkelige auksjonskjøp er makabre eller humoristiske. En smørkjerne peker tilbake på en eldre husholdningskultur der smør ikke kom ferdig i pakker og beger. Den hører hjemme i samme verden som antikke smørformer, der funksjon og dekor ofte møttes i tre, mønster og håndverk. Slike objekter kan være interessante fordi de viser hvordan dagliglivets redskaper var formet før moderne matindustri gjorde dem overflødige.

En kommode forkledd som vintage stol forteller om en annen type designhistorie: diskresjon. Gjennom århundrene har slike møbler skjult sin egentlige funksjon for å bevare verdighet og privatliv. Dagens hjelpemidler er ofte først og fremst praktiske, mens eldre løsninger kunne være integrert i møbelkunsten. Her blir konstruksjon, sosial skikk og rommets estetikk del av samme objekt.

LaserDisc-spilleren representerer på sin side en teknologisk mellomfase. Formatet var i bruk fra slutten av 1970-årene til slutten av 1990-årene, men ble aldri like hverdagslig som VHS. Platene var tyngre og mer sårbare enn videokassettene. Likevel finnes spillerne fortsatt brukt, og enkelte museer har filmer bevart i formatet. For samlere er slike apparater interessante fordi de viser en retning teknologien kunne ha tatt, men bare delvis gjorde.

Nettauksjonen som arena for særpreg

En viktig forklaring på at slike objekter finner kjøpere, er nettauksjonens rekkevidde. Når man ikke må reise, møte opp i sal eller by over telefon, blir terskelen lavere for å søke smalt. Den som samler på taksidermi, rockeminner, eldre kjøkkenredskaper eller uvanlige designobjekter, kan lettere finne sitt publikum eller sin selger.

Et rapportert salg av en Murano-glassklovn kombinert med karaffel endte på tilsvarende ca. 313 kr med dagens kurs. Summen er beskjeden, men objektet illustrerer godt hvordan form, materiale og særpreg kan være viktigere enn prislapp. Murano-glass forbindes med italiensk glasshåndverk, mens klovneformen tilfører en teatralsk og kanskje polariserende dekorativ effekt.

Britiske kjøpere skal også ha vist interesse for nordiske objekter, særlig kunstglass, keramikk og designstykker. Det gir mening i en bredere designhistorisk sammenheng: Skandinavisk form forbindes ofte med enkelhet, materialbevissthet og et uttrykk som oppleves både moderne og tidløst. Her er ikke rariteten nødvendigvis det sære, men følelsen av å finne noe med tydelig regionalt opphav.

Hva tallene sier om kjøperne

En britisk undersøkelse av nettauksjonskjøpere peker på at boomer-generasjonen og generasjon X er blant de ivrigste deltakerne, med gjennomsnittlig forbruk på henholdsvis ca. 7 500 kr og ca. 6 900 kr med dagens kurs. Menn oppgis å bruke mer enn kvinner, med ca. 7 400 kr mot ca. 4 900 kr med dagens kurs.

Geografisk ble Manchester trukket frem som et område med høyt gjennomsnittlig forbruk, ca. 7 900 kr med dagens kurs. Slike tall bør leses som markedsobservasjoner, ikke som fasit for alle samlere. De viser likevel at nettauksjoner ikke bare er sporadisk underholdning, men en etablert kjøpskanal for mange.

Budaktiviteten ser dessuten ut til å samle seg rundt bestemte tidspunkt: lunsjpauser, kvelder og sene fredags- og lørdagskvelder. Det sier noe om hvor integrert auksjonskulturen er blitt i hverdagen. Man leter ikke lenger bare etter objekter i antikvitetsbutikker eller på messer; man kan oppdage en Sherlock Holmes-mus eller en kommode med skjult funksjon mellom middag og leggetid.

De merkeligste auksjonskjøpene kan lett avfeies som kuriositeter, men nettopp derfor er de interessante. De viser hvordan samlerverdi kan oppstå i møtet mellom materiale, opphav, fortelling og personlig smak. En glasskrukke med UFO-mytologi, en hagenisse med rockeikonografi eller et møbel som skjuler sin funksjon, forteller alle noe om tiden og kulturen rundt seg. For samlere er lærdommen enkel: Se nøye på detaljene. Det rare objektet er ikke alltid verdifullt, men det er ofte langt mer talende enn det først ser ut til.