Historien bak Lisa Larsons Pippi Langstrømpe-figur

De røde flettene står rett ut, hendene hviler på hoftene, og Herr Nilsson sitter på skulderen. Lisa Larsons keramiske Pippi Langstrømpe er lett å kjenne som figur, men det krever litt mer å skille den tidlige Gustavsberg-utgaven fra nyere Pippi-figurer. Originalen ble bare produsert fra 1969 til 1971, og de spinkle detaljene gjorde fremstillingen krevende. For samlere er det derfor ikke bare motivet som teller: Høyde, merking, tilstand og eventuell originalemballasje er viktige opplysninger. Her er kjennetegnene du bør undersøke, og bakgrunnen som forklarer hvorfor nettopp denne Pippi-tolkningen har fått en plass blant ettertraktet skandinavisk keramikk.

Begynn med høyden og posituren

Lisa Larsons opprinnelige Pippi-figur for Gustavsberg er 18 centimeter høy og laget i steingods. Pippi står med hendene på hoftene, med apen Herr Nilsson på skulderen. Kombinasjonen av størrelse og positur er et nyttig første holdepunkt når du skal undersøke hvilken utgave du har foran deg.

Dekoren gir flere konkrete detaljer å sammenligne. Pippi har en kortermet tunika med tydelige blå prikker og loddrette oransje striper. Strømpene er ulike: én svart og én oransje. Skoene er svarte, mens de karakteristiske røde flettene stikker rett ut fra hodet.

Se på disse trekkene samlet, fremfor å la ett enkelt kjennetegn avgjøre vurderingen. Et gjenkjennelig Pippi-motiv er ikke i seg selv nok til å plassere figuren i produksjonen fra 1969–1971. Størrelsen, utformingen og merkingen under figuren bør ses i sammenheng.

Nyere Pippi-figurer er en egen produksjon

Den store, stående figuren er ikke den eneste Pippi-utgaven knyttet til Lisa Larsons formspråk. Siden 2016 har Keramikstudion Gustavsberg produsert nye figurer i samarbeid med Astrid Lindgren Company. Disse er vanligvis rundt 9–10 centimeter høye og finnes i flere positurer.

Blant de nyere motivene er Pippi som løfter hesten sin, og Pippi sittende ved siden av Herr Nilsson. Figurene er laget i chamotteholdig steingods og håndmalt. Både materialet og den håndmalte dekoren viderefører dermed sentrale trekk ved denne typen keramikk.

For en kjøper er det viktig å skille mellom en nyere produksjon og den tidlige Gustavsberg-figuren. En mindre Pippi i en annen positur trenger ikke være en etterligning av originalen; den kan tilhøre den senere produksjonen. Produksjonsperiode og modell bør derfor være avklart før du sammenligner ulike eksemplarer.

Undersøk undersiden – og tillat små malingsforskjeller

Originale eksemplarer fra Gustavsberg er merket under med fabrikkens ankersymbol og Lisa Larsons initialer, «LL». Modellnavnet kan også forekomme. Undersiden er derfor et naturlig sted å undersøke når du vil vite mer om figurens opphav.

Ved et mulig kjøp er et tydelig bilde av merkingen nyttig, sammen med bilder av hele figuren. Merkene gir holdepunkter for identitet og produksjonstid, men bør vurderes sammen med høyde, positur og dekor. Ikke la en omtale av figuren erstatte muligheten til å se de faktiske kjennetegnene.

Hvert eksemplar er håndmalt, og små forskjeller i farger og detaljer er derfor normale. To originale figurer trenger ikke være helt like. Det er viktig å ha dette i bakhodet når du sammenligner bilder: Mindre variasjoner i malingen er ikke alene grunnlag for å avvise en figur.

Fletter og bein fortjener en ekstra titt

Selv om figuren er laget i steingods, har den sårbare partier. Særlig de tynne flettene og beina gjorde produksjonen vanskelig. Fremstillingen opphørte allerede i 1971, to år etter lanseringen, og uskadde originaler er relativt sjeldne i dag.

Mange bevarte eksemplarer har mindre avslag eller reparasjoner. Skal du kjøpe, er det derfor fornuftig å be om nærbilder av flettene og beina, og få opplyst om det finnes kjente skader eller utbedringer. En figur som ser hel ut på et oversiktsbilde, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentert.

Tilstanden har betydning for samlerinteressen. Godt bevarte originaler uten skader er særlig ettertraktet. Sammenligner du to figurer, bør du derfor ikke bare se på om de er samme modell, men også på hva som faktisk er opplyst og synlig om tilstanden.

Originalesken er formet som Pippis seng

Figuren ble opprinnelig solgt i en kartongeske utformet som Pippis seng. Emballasjen ble tegnet av Lisa Larsons ektemann, Gunnar Larson, og er en særegen del av presentasjonen. Den knytter innpakningen direkte til figurens litterære univers.

Denne esken er i dag sjelden og kan øke samlerverdien. Dersom en figur omtales som komplett med originalemballasje, bør også esken dokumenteres med bilder. Det er forskjell på at en figur leveres i en eske, og at den har den opprinnelige, sengformede emballasjen.

Manglende eske er likevel ikke i seg selv et tegn på at figuren er uekte. Emballasjen er en tilleggsopplysning som må holdes adskilt fra vurderingen av selve keramikken. For den som allerede eier et eksemplar med originalkartongen bevart, er det god grunn til å beholde dem samlet.

Et møte mellom to svenske kulturpersonligheter

Pippi-figuren sprang ut av et direkte samarbeid med Astrid Lindgren og lisensselskapet, og Lindgren godkjente selv Lisa Larsons utforming. Det gir figuren en forbindelse til forfatteren som går utover det å gjengi en kjent barnebokskikkelse.

Lisa Larson, født i 1931, hadde studert ved kunst- og håndverksskolen i Göteborg før Stig Lindberg hentet henne til Gustavsberg i 1954. Der utviklet hun en rekke figurer med stiliserte, uttrykksfulle trekk, innslag av folkekunst og en leken karaktertegning. Blant hennes kjente arbeider er ABC-flickorna og Lilla Zoo.

Hun utformet også andre Astrid Lindgren-skikkelser i keramikk for Gustavsberg, blant dem Emil, Ida og Ronja Røverdatter. Pippi inngår dermed i et større møte mellom Larsons keramiske uttrykk og Lindgrens fortellinger. For samlere kan interessen komme fra flere kanter: svensk designhistorie, figurkeramikk eller minnene om bøkene.

Det mest nyttige utgangspunktet er å undersøke figuren i en fast rekkefølge: mål høyden, sammenlign positur og dekor, se under bunnen og gå nøye over de utsatte detaljene. Finnes den sengformede originalesken, hører også den med i vurderingen. Da blir det lettere å skille den tidlige Pippi-figuren fra senere utgaver – og å forstå hva som gjør akkurat det enkelte eksemplaret interessant.