Denne gullklokken kan ha tilhørt Alan Turing og ble solgt for nesten én million kroner
Et armbåndsur i 9 karat gull, en universitetsgravering og en uventet gave til en tenåring: Uret som antas å ha tilhørt Alan Turing, viser hvor mye historien rundt en gjenstand kan bety.
En gravering på en urkasse kan gjøre et hverdagslig bruksobjekt til noe langt mer personlig. På et armbåndsur i 9 karat gull står navnet A. M. Turing sammen med en hilsen fra universitetsmiljøet i Manchester. Uret antas å ha tilhørt matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing, men hele veien mellom de tidligere eierne er ikke kjent. Nettopp spennet mellom den konkrete innskriften og den ufullstendige eierhistorien gjør klokken interessant. Da den ble solgt på auksjon i Sherborne, var det ikke bare et gullur kjøperne vurderte. Det var også en mulig forbindelse til en sentral skikkelse i datavitenskapens historie – og til kollegaen Joan Clarke.
Et gullur der innskriften står i sentrum
Det oppgitte materialet er 9 karat gull. Produsent, modell og urverk er ikke oppgitt, og det er derfor ikke grunnlag for å plassere klokken i en bestemt produsents designhistorie. Her ligger den tydeligste identiteten i stedet i urkassens gravering: «Our New reader of Mathematics A M Turing U.O.M.»
Innskriften knytter gjenstanden til en akademisk stilling og et navngitt menneske. Ifølge auksjonshuset Charterhouse ble uret overrakt til Turing da han begynte ved University of Manchester i 1948. Lest i den sammenhengen fremstår klokken som en velkomstgave, der et praktisk objekt også fikk funksjon som et personlig minne om en ny fase i arbeidslivet.
Manchester-forbindelsen gir klokken historisk ramme
Turing bidro til å knekke Enigma-koden ved Bletchley Park under andre verdenskrig og regnes som en av grunnleggerne av teoretisk informatikk. Navnet i graveringen peker dermed utover selve klokken og inn i historien om både krigstidens kodearbeid og datavitenskap.
For en samler er dette et viktig skille: Uret er ikke interessant bare som et eksempel på et gullarmbåndsur. Den mulige tilknytningen til Turing gir det en biografisk dimensjon. Samtidig bør formuleringen «antas å ha tilhørt» beholdes. En navnegravering og en oppgitt gaveanledning er sentrale holdepunkter, men de gjør ikke alle ledd i eierhistorien kjent.
Joan Clarke og gaven til en som stadig kom for sent
Det neste kjente holdepunktet er fra 1976. Da ga Joan Clarke klokken til en 15 år gammel gutt som arbeidet på et hotell i Cheltenham. Han kom stadig for sent, og hensikten var at armbåndsuret skulle hjelpe ham med å passe tiden. Ifølge auksjonshuset førte gaven likevel ikke til bedre punktlighet.
Clarke hadde arbeidet sammen med Turing ved Bletchley Park, var en venn av ham og hadde også vært kortvarig forlovet med ham. Hun døde i 1996. Det er ikke kjent når klokken kom i hennes eie. Historien om tenåringen forteller derfor noe konkret om en senere overdragelse, uten å lukke gapet mellom den oppgitte gaven til Turing og Clarkes eierskap.
Fra bruksgjenstand til historisk samleobjekt
Gaven i Cheltenham gir uret en uvanlig dobbelthet. Det som i dag vekker interesse som et mulig personlig minne etter Turing, ble den gangen gitt videre med et enkelt, praktisk formål: å få en ung hotellarbeider på jobb i tide. Klokkens funksjon var fortsatt helt sentral.
Det er også her gjenstandens kulturhistoriske verdi blir tydelig. Den samme klokken kan leses som universitetsgave, personlig eiendel og hjelpemiddel i en tenårings arbeidsdag. Disse betydningene kommer ikke fra et dokumentert særpreget urverk eller en navngitt designer, men fra menneskene og hendelsene som er knyttet til den. For samlere kan slike lag være vel så interessante som den tekniske utførelsen.
Prisen viste hvor tungt navnet veide
Ved salget i Sherborne ble tilslaget tilsvarende ca. 742 000 kr med dagens kurs. Med gebyrer endte totalen på tilsvarende ca. 964 000 kr. Forventningen før salget hadde vært opptil tilsvarende ca. 128 000 kr med dagens kurs. Resultatet lå dermed langt over det øvre anslaget.
Auksjonarius Richard Bromell vurderte at en lignende klokke uten Turing-forbindelsen normalt ville blitt solgt for tilsvarende ca. 3 800–5 100 kr med dagens kurs. Dette er en vurdering av en sammenlignbar klokke, ikke en egen verdsetting av gullinnholdet. Forskjellen illustrerer likevel hvor stor betydning den antatte eierhistorien fikk i akkurat dette salget.

Det kjente og det ukjente må holdes fra hverandre
For den som undersøker historiske klokker, viser saken hvorfor flere opplysninger bør vurderes hver for seg. Materialet forteller hva urkassen er laget av. Graveringen gir navn og institusjonstilknytning. Opplysningene om overrekkelsen i 1948 og gaven i 1976 beskriver deler av historien. Ingen av disse opplysningene bør brukes til å fylle inn det som fortsatt er ukjent.
Også salgsstedet hadde en forbindelse til Turing: Han gikk på Sherborne School fra 1926 til 1931. Det gir auksjonen en lokalhistorisk ramme, men sier i seg selv ingenting om klokkens opphav. Skillet er vesentlig: En interessant sammenheng kan berike fortellingen uten å være dokumentasjon for eierskapet.
Det mest talende ved dette gulluret er møtet mellom den formelle graveringen og den hverdagslige historien om en gutt som kom for sent. Mellom disse to punktene ligger en mulig forbindelse til Alan Turing, men også et ubesvart spørsmål om hvordan klokken kom til Joan Clarke. Gjenstanden blir ikke mindre interessant av at denne usikkerheten får stå. Den minner snarere om at god samlerhistorie handler like mye om å kjenne grensene for kunnskapen som om å gjenkjenne et berømt navn.