Alle auksjoner

Et kunstkjøp begynner med magefølelsen – men bildet skjuler mer enn du tror

Å kjøpe kunst trenger ikke være vanskelig. Lær hva du bør se etter når du velger kunstverk – fra signaturer og motiver til tilstand og dokumentert eierhistorikk.

Et kunstkjøp kan begynne med magefølelsen, men bildet rommer mer enn motivet. Signaturen, sporene etter tidligere eiere og tilstanden hjelper deg å stille de riktige spørsmålene.
Et kunstkjøp kan begynne med magefølelsen, men bildet rommer mer enn motivet. Signaturen, sporene etter tidligere eiere og tilstanden hjelper deg å stille de riktige spørsmålene.

Noen bilder får oss til å stoppe opp uten at vi helt vet hvorfor. Det kan være et blikk, en farge eller et landskap som minner om et sted vi kjenner. Den reaksjonen er et godt utgangspunkt når du skal kjøpe kunst. Du trenger ikke kunne ramse opp kunsthistoriske perioder for å finne noe du liker. Men før du bestemmer deg, er det verdt å undersøke hva bildet kan fortelle om seg selv. Hvem laget det, når ble det til, og hvilke spor har tidligere eiere etterlatt? Slik kan et personlig møte med et motiv også bli en inngang til menneskene og historien rundt verket.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Anders Zorns signatur.

Begynn med motivet – og din egen reaksjon

Det første spørsmålet er ikke nødvendigvis hvem kunstneren er, men hva bildet gjør med deg. Motivet skal gjerne vekke en følelse eller en reaksjon. Et kjent navn kan være interessant, men erstatter ikke det personlige forholdet til et verk du skal se på i hverdagen. Å velge med magefølelsen betyr likevel ikke at du må la være å undersøke nærmere.

Motivet kan også åpne en dør til kunstnerens miljø og samtid. Mange kunstnere vender tilbake til bestemte temaer: Bruno Liljefors forbindes med rever, Anders Zorn med kvinneskildringer og Salvador Dalí med smeltende klokker. Slike gjentakelser gjør det mulig å bli kjent med et kunstnerskap gjennom bildene, ikke bare gjennom navnet under dem.

Se derfor på mer enn hva bildet forestiller. Legg merke til fargebruken, teknikken og måten motivet er behandlet på. Når du studerer flere verk av samme kunstner, kan du etter hvert oppdage fellestrekk i uttrykket. Det gir et bedre grunnlag for å forstå bildet, men er ikke i seg selv noe sikkert bevis på hvem som har laget det.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Carl Larsson. «Lisbeth ved bjørketreet.»

Signaturen er en ledetråd, ikke et ekthetsbevis

En signatur er ofte det tydeligste sporet etter kunstneren. Den kan stå i et hjørne på forsiden eller finnes på baksiden. Noen kunstnere bruker fullt navn, andre et alias eller en forkortelse. Enkelte verk er ikke signert i det hele tatt. Start med å undersøke hva som faktisk står der, fremfor å forsøke å få bokstavene til å passe med et navn du håper å finne.

Er skriften vanskelig å tyde, kan kunstnerregistre og oppslagsverk være nyttige. Svenskt konstnärslexikon, utgitt i perioden 1952–1967, omfatter rundt 12 000 navn. Samtidskunstnere er ofte lettere å finne opplysninger om på nettet. Slike undersøkelser kan hjelpe deg videre, men en navnelikhet alene avgjør ikke hvem som har malt bildet.

Det avgjørende forbeholdet er enkelt: En signatur garanterer ikke at kunstneren har utført verket. Selv kjente malerier kan være omstridt. Salvator Mundi, som er tilskrevet Leonardo da Vinci, er et eksempel på hvor krevende spørsmål om opphav kan være. Også et tilsynelatende tydelig navn må derfor vurderes sammen med resten av bildet og dokumentasjonen.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Bruno Liljefors er kjent for sine revemotiver.
Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Eksperter ser etter spor både på forsiden og baksiden for å fastslå alderen: Signatur, pigmenter, montering, ferniss, lerretstype, etiketter osv

Et årstall plasserer bildet i et kunstnerliv

Er verket datert, får du mer enn en opplysning om alder. Årstallet kan plassere bildet i en bestemt fase av kunstnerens arbeid. Uttrykk og teknikk kan forandre seg betydelig gjennom et langt kunstnerliv. Picasso hadde blant annet sin blå periode og arbeidet med kubisme, mens Gustav Klimt særlig forbindes med sin gylne periode.

Tidspunktet kan også gi kulturhistorisk sammenheng. Et verk som ble til under en krig, kan være interessant i lys av omstendighetene rundt tilblivelsen. Hvor mye kunst som er bevart fra en periode, kan dessuten ha betydning for hvordan et verk vurderes. Et årstall bør derfor leses som del av en sammenheng, ikke som en enkel rangering der gammelt automatisk er bedre.

Når en datering skal undersøkes nærmere, ser fagfolk etter flere spor. Signatur, pigmenter, ferniss, lerretstype, oppspenning og etiketter kan inngå i vurderingen. Både forside og bakside kan bidra med opplysninger. Som kjøper er det nyttig å vite at alder bygger på en samlet undersøkelse, særlig når bildet ikke har en tydelig dato.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Patina på et skap etter mange års bruk.

Skill mellom levd liv og skader

Et eldre bilde kan bære spor av både bruk, oppbevaring og inngrep. Rifter, riper, hull og retusjeringer er forhold du bør kjenne til før du kjøper. Les derfor tilstandsopplysningene nøye, og be om avklaring dersom beskrivelsen er uklar. At originalrammen følger med, kan også ha betydning for interessen og vurderingen av verket.

Samtidig er ikke alle alderstegn det samme som skade. Patina er sporene som oppstår gjennom tid og bruk, og den kan virke både positivt og negativt på verdien. I folkekunsten blir slike spor ofte verdsatt nettopp fordi de forteller hvordan en gjenstand har vært brukt. Det vesentlige er å skille mellom det som gir historisk karakter, og det som innebærer en svekkelse av tilstanden.

Reparasjoner kan trekke verdien ned, men virkningen må vurderes konkret. Undersøk også lerretet fra baksiden, der hull og reparasjoner ofte er lettere å oppdage. En mørk og alderspreget bakside kan gi et inntrykk av tidens gang, men bør ikke alene brukes som dokumentasjon på alder eller ekthet.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
En reparert gjenstand er en elsket gjenstand.
Kunsten å velge et bilde du vil leve med
A tergo, baksiden av kunstverket, kan inneholde verdifull informasjon.

På baksiden finnes spor etter tidligere eiere

Forsiden viser motivet. Baksiden kan fortelle om livet bildet har hatt etter at det forlot kunstneren. Her kan det finnes signaturer, stempler, etiketter, gamle prisangivelser og andre påskrifter. I kunstsammenheng brukes uttrykket a tergo om baksiden. For den nysgjerrige kjøperen er dette et naturlig sted å fortsette undersøkelsen.

Eierhistorikken kalles proveniens. Den kan vise at et verk har gått i arv gjennom flere generasjoner, tilhørt en bestemt samling eller vært med på en utstilling. Slik informasjon kan gi både kunsthistorisk sammenheng og en menneskelig forbindelse til bildet. Hvem som har levd med en gjenstand, kan noen ganger være en vesentlig del av interessen for den.

Gjenstander fra Ingmar Bergmans hjem illustrerer hvordan tilknytningen til en kjent person kan få stor betydning, selv når selve gjenstanden er enkel. Men en interessant fortelling må kunne etterprøves. En lapp på baksiden er et spor å undersøke, ikke automatisk en bekreftelse. Skill mellom dokumentert eierhistorikk og opplysninger som foreløpig bare er påstander.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Helmer Osslund (1866 – 1938) «Våren». PROVENIENS: Konsul Emil A. Matton, Blewegården, Privat samling.

Malerier og grafikk må vurderes forskjellig

Før du sammenligner priser eller bestemmer deg, bør du vite hva slags verk du ser på. Et maleri er normalt et enkeltstående originalverk, mens grafikk kan være laget i et opplag. Antallet eksemplarer er en del av vurderingsgrunnlaget og er en grunn til at malerier ofte oppnår høyere priser enn trykte verk.

Se etter opplysninger om teknikk, nummerering og opplagsstørrelse. En fargelitografi av Georges Braque, L'oiseau Traversant Le Nuage, er eksempelvis oppgitt med nummereringen 48/75. Slike opplysninger hjelper deg å forstå hva du vurderer. De bør leses sammen med kunstnernavn, tilstand og dokumentasjon, ikke som et selvstendig mål på kvalitet eller verdi.

Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Utgave av Georges Braque. *»L'oiseau Traversant Le Nuage» (L'oiseau XI)*, fargelitografi, nummerert 48/75.
Kunsten å velge et bilde du vil leve med
Undersøk lerretets tilstand fra baksiden.

Du kan godt falle for et bilde før du vet noe om det. Undersøkelsene etterpå trenger ikke å svekke den første begeistringen; de kan gi den mer innhold. Et navn som lar seg tyde, en etikett fra en utstilling eller spor etter tidligere eiere kan gjøre møtet med verket rikere. Målet er ikke å finne et bilde uten ubesvarte spørsmål, men å vite hvilke spørsmål som er avklart – og hvilke du tar med deg hjem.

Nyhet for aktive selgere Bruk QXL Salgsassistent og legg ut auksjoner raskere. Opprett auksjoner lokalt på PC eller Mac, legg til bilder, velg frakt og publiser direkte til QXL.
Les mer om Salgsassistenten