Ekte eller falsk Rolex? Dette bør du undersøke

En klokke kan ha riktig logo, velkjent utforming og en overbevisende finish uten å være det den utgir seg for. For den som vurderer en brukt Rolex, er utfordringen at kopiene har blitt stadig bedre. Moderne produksjonsteknikk gjør det mulig å etterligne detaljer som tidligere var lettere å avsløre. Derfor bør verken en pen urskive, en tung lenke eller et garantikort alene gi trygghet. Det nyttige er å undersøke flere kjennetegn i sammenheng: Hvordan er numrene gravert? Hvordan oppfører sekundviseren seg? Stemmer dokumentasjonen med klokken? Her er kontrollpunktene som kan hjelpe deg å stille bedre spørsmål før et kjøp.

Populære modeller krever et kritisk blikk

Submariner, Daytona og Datejust er blant Rolex-modellene som kopieres mest. Også GMT-Master II og Day-Date er utsatt. GMT-Master II i fargevariantene som gjerne omtales som «Pepsi» og «Batman», er populære blant samlere og blir ofte etterlignet. Selv den enklere Oyster Perpetual finnes i falske utgaver. Det er altså ikke bare de mest påkostede eller iøynefallende modellene som krever oppmerksomhet.

Etterspørselen etter Rolex har økt uten at produksjonen har fulgt samme takt. For enkelte ettertraktede modeller har dette gitt ventetider og bruktpriser som kan ligge over nypris. Denne markedssituasjonen gjør en grundig vurdering særlig viktig. Samtidig har bedre produksjonsutstyr gjort kopiene mer overbevisende. En sjekkliste bør derfor brukes til å oppdage avvik og avklare spørsmål, ikke som et bevis på ekthet.

Undersøk tyngde, numre og graveringer

En ekte Rolex vil normalt kjennes solid, mens en kopi med rimeligere deler ofte kan være lettere. Tyngde er likevel bare ett av flere spor. Det er en for enkel slutning at en tung klokke nødvendigvis er ekte. Bruk heller følelsen av materialene som et utgangspunkt for å undersøke detaljene nærmere.

Serie- og modellnummer kan finnes mellom remfestene ved klokken seks og tolv. På nyere modeller finnes serienummeret på rehauten, den innvendige ringen rundt urskiven. Se etter presise, tydelige graveringer med rene kanter. Grunne, ujevne eller grove merker gir grunn til flere spørsmål. Nummeret bør også sammenholdes med opplysningene i dokumentasjonen, slik at du ikke vurderer graveringen isolert.

Se nøye på datolupen og opptrekkskronen

På Rolex-modeller med datolupe er forstørrelsen et nyttig kontrollpunkt. Lupen, ofte kalt «Cyclops», skal forstørre datoen 2,5 ganger. På kopier kan den være skjevt plassert, ha dårligere optisk kvalitet eller gi for liten forstørrelse. Undersøk derfor både plasseringen og hvordan datoen faktisk fremstår gjennom glasset. Et datovindu som ser riktig ut på avstand, er ikke hele vurderingen.

Opptrekkskronen har også detaljer det er verdt å studere. Rolex-logoen på kronen skal være fint utført, sentrert og ha rene kanter. Dårlig definerte detaljer, skjev plassering eller grove avslutninger kan være varselsignaler. Her er det utførelsen som er interessant, ikke bare om logoen er til stede. Dyktige kopiprodusenter kan gjengi de synlige kjennetegnene, så heller ikke en pen krone avgjør saken alene.

Sekundviseren gir spor – men kjenn Oysterquartz

På en mekanisk Rolex beveger sekundviseren seg med små, raske steg som oppfattes som en jevn, sveipende bevegelse. Omtrent åtte steg i sekundet er et oppgitt kjennetegn. Urverket er dessuten nærmest lydløst og skal ikke gi en kraftig tikkelyd. Både bevegelsen og lyden kan derfor være nyttige observasjoner når du undersøker en klokke.

Det viktige unntaket er Rolex Oysterquartz. Den har kvartsverk i stedet for et mekanisk urverk og har derfor en tydeligere tikkende bevegelse og lyd. En sekundviser som tikker, betyr altså ikke automatisk at enhver Rolex er falsk. Før du trekker en konklusjon, må du vite hvilken modell du faktisk har foran deg. Modellkunnskap er her viktigere enn en enkel huskeregel.

Baklokket og den lille kronen i glasset

Baklokket på en ekte Rolex er vanligvis enkelt og uten graveringer. Enkelte eldre modeller og spesialutgaver er unntak. Et gjennomsiktig baklokk er heller ikke noe man normalt forventer på en standardmodell. Poenget er derfor å vurdere om baklokket passer til den aktuelle utgaven, ikke å bruke fravær eller tilstedeværelse av gravering som en regel uten unntak.

Fra 2002 begynte Rolex å laseretse en liten kronelogo i safirglasset ved klokken seks. Merket er diskret og kan kreve forstørrelse for å bli synlig. På kopier kan det mangle eller være dårlig utført. Samtidig må dette kjennetegnet vurderes opp mot klokkens alder: En detalj som ble innført i 2002, er ikke en generell sjekk for eldre klokker. At du ikke ser kronen med det blotte øye, er heller ikke i seg selv avgjørende.

La dokumentasjonen følge vurderingen helt til slutt

Garantikort, bruksanvisning og eventuelle servicepapirer er viktige deler av underlaget. Opplysningene bør stemme med klokken, særlig numrene og modellangivelsen. Dokumentasjonen bør leses sammen med de fysiske kjennetegnene, ikke erstatte undersøkelsen av dem. En mappe med papirer gjør det mulig å kontrollere flere opplysninger, men bør ikke avslutte vurderingen før selve klokken er gjennomgått.

Ved et mulig kjøp er det fornuftig å få hjelp av en autorisert forhandler eller en anerkjent bruktklokkeforhandler til å undersøke ekthet og identitet nærmere. Be også om at eventuell tyveristatus blir avklart. Vær konkret om hva som faktisk er kontrollert: En vurdering av synlige detaljer er ikke det samme som en full ekthetskontroll. Jo bedre kopiene blir, desto mindre grunn er det til å la ett vellykket kjennetegn avgjøre kjøpet.

Det mest nyttige spørsmålet er ikke om klokken består én kjent «Rolex-test», men om detaljene forteller den samme historien. Numre, graveringer, urverk, glass og papirer må vurderes opp mot modellen og alderen. Hvis noe ikke stemmer, er det en grunn til å undersøke mer før du binder deg. En god handel tåler at de vanskelige spørsmålene blir stilt.