Arvet smykke sjokkerte på auksjon – solgt for over 2 millioner kroner
Et lite anheng med Medusas ansikt ble bevart gjennom kvinnelinjen i en britisk familie. Bak smykket ligger historien om en kunstsamler, antikkens formspråk og en smaragd som var krevende å bearbeide.
I en tilpasset eske av rødt lær lå et anheng som hadde fulgt en familie gjennom generasjoner. Midtpunktet var en smaragd skåret med Medusas hode – et motiv med røtter i antikkens forestillingsverden. Smykket, laget omkring 1800, hadde gått i arv gjennom kvinnelinjen etter kunstsamleren Arthur Harington Champernowne ved Dartington Hall i Devon. Senest i 1986 var det blitt båret i et bryllup. Da det kom på auksjon i Dorset i juni 2026, ble det også et møte mellom familiens private historie og samlernes interesse for et uvanlig håndverk. Det omtrent fem centimeter høye anhenget oppnådde en tilslagspris langt over forhåndsvurderingen.
Kunstsamleren på Dartington Hall
Arthur Harington Champernowne (1768–1819) tilhørte et miljø der kunstsamling og støtte til kunstnere gikk hånd i hånd. Han er særlig husket som en viktig mesen for akvarellmaleren Francis Towne. På Dartington Hall, nær Totnes i Devon, bygget han dessuten opp en betydelig samling eldre malerier, med verk av blant andre Rubens, Rembrandt, Gainsborough og Poussin.
Etter hans død ble malerisamlingen solgt på auksjon hos Christie’s for å dekke gjeld. Smaragdanhenget fikk en annen skjebne. Det ble værende i familien og gikk videre gjennom kvinnelinjen. Dermed representerer smykket en bevart forbindelse til et samlermiljø som ellers ble spredt. At maleriene gikk under hammeren mens anhenget ble i slekten, gir gjenstanden en særlig plass i fortellingen om familien.
Medusa mellom amulett og antikkideal
Medusas hode har lenge vært brukt som motiv i smykker. Gorgonen fra gresk mytologi ble båret som en amulett som skulle avverge ondt. Ansiktet hadde dermed en beskyttende betydning, ikke bare en dekorativ funksjon. Det er en viktig bakgrunn for å forstå hvorfor et slikt motiv kunne få plass i et personlig smykke.
Da dette anhenget ble laget omkring 1800, inngikk Medusa også i nyklassisismens formspråk. Antikkens motiver ble tatt opp i en ny tids kunst og kunsthåndverk. Smykket kan derfor leses i lys av både den eldre amulettradisjonen og samtidens interesse for klassiske forbilder. Det antas at Champernowne kjøpte det under sin dannelsesreise i Italia, men dette er en antakelse, ikke et sikkert dokumentert kjøp.
Et krevende ansikt å skjære i smaragd
Anhenget måler omtrent 5 × 3 centimeter. Innenfor dette beskjedne formatet er Medusas hode skåret i smaragd, et materiale som er sprøtt og vanskelig å bearbeide. Nettopp kombinasjonen av edelstein og figurativ utskjæring gjør håndverket sentralt i vurderingen av smykket. Her er det ikke bare steinen i seg selv som fanger interessen, men også arbeidet med å gi den et gjenkjennelig motiv.
Ifølge en muntlig rapport fra GCS var smaragden fra Colombia. Ved undersøkelsen viste den en moderat mengde olje i sprekkene. Det er en konkret opplysning om steinen på undersøkelsestidspunktet, men materialet gir ikke grunnlag for å si når oljen ble tilført. For en kjøper er det også verdt å merke seg at opplysningene er gjengitt fra en muntlig rapport.
Fra arvestykke til bryllupssmykke
Den opprinnelige, tilpassede esken i rødt lær fulgte fortsatt anhenget da det ble lagt frem for salg. Sammen med familiehistorien gir den en mer konkret forståelse av smykket som en bevart gjenstand, ikke bare som en løs edelstein eller et isolert kunsthåndverksarbeid. Esken er en del av det overleverte hele.
Ifølge opplysningene ved salget var anhenget sist blitt båret i 1986, da selgeren brukte det i sitt bryllup. Den detaljen bringer historien nærmere: Et smykke fra rundt 1800 hadde fremdeles en plass i familiens liv nesten to århundrer senere. Det hadde ikke bare overlevd som et samlerobjekt, men også vært valgt til en personlig anledning. Hva det betydde for de enkelte kvinnene som arvet det, vet vi derimot ikke.
Stor avstand mellom vurdering og tilslag
Anhenget ble solgt hos Duke’s i Dorset under auksjonen 17.–19. juni 2026. Forhåndsvurderingen tilsvarte ca. 375 000–626 000 kroner med dagens kurs. Tilslaget endte på tilsvarende ca. 2,13 millioner kroner med dagens kurs, før kjøpersalær. Kjøperen var en kjent kunst- og antikvitetshandler i London. Resultatet viser betydelig interesse for akkurat dette smykket, men er ikke alene et mål på prisnivået for andre historiske smaragdsmykker.
Det finnes også beslektede arbeider. British Museum har en smaragdkamé med Medusas hode i samlingen. Et annet sammenlignbart smykke, montert i gull som en brosje-armbåndskombinasjon i viktoriansk tid, ble solgt hos Sotheby’s i Genève i 2018 for tilsvarende ca. 2,27 millioner kroner med dagens kurs. Eksemplene setter anhenget inn i en større sammenheng, samtidig som ulik montering og historie gjør at prisene ikke uten videre kan sammenlignes direkte.
Det mest menneskelige sporet i dette anhengets historie er kanskje ikke auksjonsprisen, men bryllupet i 1986. Da var Medusas ansikt fortsatt noe noen valgte å bære, ikke bare betrakte. Mellom kunstsamlerens Italia-reise, familiens arv og det siste dokumenterte brukstilfellet ligger mye vi ikke kjenner. Den lille smaragden og den røde esken gir likevel en håndfast forbindelse mellom disse livene.
