Monet-rekord i Paris: Hagen, samlerne og kampen om kulturarven

En hage i Giverny, en samling bygget gjennom fire tiår og en budrunde som varte i tre kvarter: Bak den nye franske auksjonsrekorden ligger mer enn et høyt beløp. Da Claude Monets «Iris» ble solgt i Paris 22. oktober 2026, gikk maleriet til en privat samler i Asia. Samme dag fikk tre tidlige arbeider av Paul Cézanne en helt annen retning, da de ble trukket fra auksjonen med tanke på et museumskjøp. Til sammen viser hendelsene hvordan kunstverk beveger seg mellom private samlinger, et internasjonalt marked og ønsket om å bevare lokal kulturarv.

Jeanne Schlumbergers samling kom ut i markedet

«Iris» var en del av en egen auksjon med 23 verk fra Schlumberger-samlingen hos Sotheby’s i Paris. Samlingen var bygget opp over fire tiår av Jeanne Schlumberger (1889–1983), arvingen etter oljeselskapet med samme navn. Dermed var salget også et møte med resultatet av mange års personlig samlervirksomhet.

Seks budgivere deltok i konkurransen om Monet-maleriet. Etter 45 minutter gikk det til en privat samler i Asia, som bød per telefon gjennom Jen Hua, Sotheby’s nestleder i Asia. Prisen var tilsvarende ca. 451 millioner kroner med dagens kurs, mot et forhåndsanslag tilsvarende ca. 231–314 millioner kroner.

Hele kveldsauksjonen 22. oktober oppnådde tilsvarende ca. 780 millioner kroner med dagens kurs. Det var rekord for en kunstauksjon hos Sotheby’s i Paris. For samlerinteresserte er det likevel ikke bare totalsummen som gjør salget interessant: Verkene hadde inngått i en samling formet gjennom en betydelig del av et menneskeliv.

Et stort lerret fra Monets sene hageverden

Monet malte «Iris» omkring 1924–1925. Oljemaleriet på lerret måler 1,6 ganger 1,8 meter og tilhører den sene delen av kunstnerskapet, da han konsentrerte seg om hagen i Giverny. Det store formatet gir motivet en annen fysisk tilstedeværelse enn et mindre landskapsbilde.

Hagen ble omtalt som en hage av toner og farger. Det er en treffende inngang til å se dette sene arbeidet: ikke bare som en gjengivelse av planter, men som del av Monets vedvarende arbeid med farge og naturmotiver. Her ligger også en kunsthistorisk interesse som ikke lar seg lese direkte ut av prislappen.

Resultatet satte rekord for et kunstverk solgt på auksjon i Frankrike. Likevel var det ifølge prisdatabasen Artprice bare den tolvte høyeste auksjonsprisen for Monet. En geografisk rekord er altså ikke nødvendigvis det samme som en rekord for kunstneren.

Høystakkene beholder Monets pristopp

Den høyeste auksjonsprisen for Monet tilhører fortsatt «Meules», et tidligere arbeid med høystakker som motiv, malt i 1890. Det ble solgt hos Sotheby’s i New York for et beløp tilsvarende ca. 906 millioner kroner med dagens kurs.

Sammenstillingen gir et nyttig perspektiv på Paris-resultatet. «Iris» satte en nasjonal auksjonsrekord, men lå godt under kunstnerens høyeste notering internasjonalt. For den som følger kunstmarkedet, er det derfor viktig å skille mellom rekorder knyttet til et land, et auksjonshus og kunstnerens samlede salgshistorikk.

Tre Cézanne-verk ble holdt tilbake for hjembyen

Tidligere på salgsdagen kunngjorde Sotheby’s at tre tidlige malerier av Paul Cézanne (1839–1906) ble trukket fra den samme auksjonen. Verkene hadde fått status som «trésors nationaux», nasjonalskatter, noe som innebar at de ikke kunne eksporteres.

Det dreide seg om «La Ferme», «Arbres au Bord de la Rivière» og «Ciel Entre les Arbres», malt mellom 1862 og 1864. Det samlede forhåndsanslaget var tilsvarende ca. 14,7–21 millioner kroner med dagens kurs. Arbeidene representerer dermed en langt tidligere fase i Cézannes kunstnerskap enn «Iris» gjør i Monets.

Etter samtaler mellom Schlumberger-familien og kulturmyndighetene i Cézannes hjemby Aix-en-Provence ble bildene tatt ut av salget. Byen hadde til hensikt å kjøpe dem til Musée Granet, med støtte fra det franske kulturdepartementet. Et gjennomført museumskjøp var ikke opplyst, men planen viser hvordan hensynet til offentlig tilgjengelighet og lokal tilknytning kan påvirke en auksjon.

Durand-Ruels samling viste en annen Monet

Også Christie’s i Paris holdt auksjon 22. oktober, denne gangen med verk samlet av kunsthandleren Paul Durand-Ruel (1831–1922). De 27 auksjonsnumrene oppnådde til sammen tilsvarende ca. 437 millioner kroner med dagens kurs. Dermed ble to samlinger med hver sin personhistorie presentert i samme by samme dag.

Her var toppnummeret Monets «Bord des falaises à Pourville», malt i 1882. Landskapet tilhører en omfattende gruppe motiver fra Normandie-kysten, fra en tidligere del av kunstnerens karriere. Under sine to opphold i Pourville utførte Monet nærmere 200 verk.

Maleriet gikk for tilsvarende ca. 111 millioner kroner med dagens kurs, under forhåndsanslaget på ca. 115–157 millioner kroner. Mens det sene hagebildet overgikk forventningene hos Sotheby’s, nådde altså kystlandskapet ikke nedre anslag hos Christie’s. Resultatene minner om at ett rekordverk ikke beskriver hele markedet, selv når kunstnernavnet er det samme.

Etter denne auksjonsdagen peker verkene i ulike retninger: «Iris» mot en ny privat eier i Asia, Cézannes tidlige bilder mot et mulig museumsliv i hjembyen. Mellom disse ytterpunktene ligger samlerhistoriens særlige spenning. Kunstverkene tilhører noen, men betydningen deres kan strekke seg langt utover eierens vegger.