Havfruebordet vekket budkamp – solgt for rundt 174 000 kroner

Et bord kan være mer enn et møbel med en dekorert overflate. Hos Quentin Bell ble flisene et sted der keramisk håndverk og figurtegning møttes – og der en familietradisjon fikk en ny form. Et havfruedekorert bord fra omkring 1985 gir et konkret innblikk i denne forbindelsen. Moren Vanessa Bell og hennes partner Duncan Grant hadde allerede arbeidet inngående med malte og dekorerte møbler. Quentin tok selv hånd om fremstillingen av flisene til sine bord. Da havfruebordet gikk under hammeren i Newbury i oktober 2026, ble det også et tydelig eksempel på at slike møbler kan vekke betydelig interesse på auksjon.

Fra Vanessa Bells møbler til Quentins fliser

Historien om bordet begynner ikke med havfruemotivet, men med miljøet rundt Quentin Bells mor. Vanessa Bell og Duncan Grant eksperimenterte omfattende med malte og dekorerte møbler gjennom Omega Workshops. Senere laget de også flislagte bord på private oppdrag. Møbelet var dermed ikke bare en praktisk gjenstand, men også en flate de kunne bearbeide kunstnerisk.

Quentin Bell laget lignende arbeider. Han fremstilte flisene selv mens han arbeidet i tilknytning til Fulham Pottery. Det er en vesentlig detalj: Arbeidet hans omfattet ikke bare motivet på en ferdig overflate, men også selve de keramiske delene som bordplaten var satt sammen av.

For den som interesserer seg for kunstnerdekorerte møbler, gir dette bordet to sammenhengende historier å følge. Den ene handler om familietradisjonen med å bringe bilder og dekor inn i bruksgjenstander. Den andre ligger i Quentins eget arbeid med leiren. Det er denne kombinasjonen som gjør bordet interessant utover det rent dekorative.

Motivet ble risset inn mens leiren var våt

Havfruebordet er datert til omkring 1985. Dekoren ble risset inn i overflaten mens leirflisene fortsatt var våte. Deretter ble farge og glasur påført. Motivet er altså ikke bare malt oppå en ferdig brent bordplate; tegningen ble innarbeidet i materialet på et tidligere stadium av prosessen.

Denne arbeidsmåten er nyttig å kjenne til når man ser på et slikt møbel. Linjene hører sammen med flisenes overflate, mens farge og glasur er senere ledd i utførelsen. Bordplaten kan derfor leses både som et bilde og som keramisk håndverk. Det er to sider ved samme objekt, ikke to adskilte dekorasjonsarbeider.

Motivet har dessuten en nær forbindelse til et større oppdrag Bell utførte i 1983. Da skapte han en flislagt baderomsutsmykning med havmenn og havfruer som grep inn i hverandre. Bordets dekor viser dermed tilbake til en motivverden han også hadde brukt i en annen sammenheng. Sammenhengen er dokumentert, men innebærer ikke i seg selv at bordet var en del av baderomsoppdraget.

Et auksjonsresultat godt over vurderingen

Bordet ble solgt hos Dreweatts i Newbury 7. oktober 2026, under auksjonen Modern Design & Decorative Art. Det oppgitte salgsbeløpet var tilsvarende ca. 174 400 kr med dagens valutakurs. Kjøpersalæret ved auksjonen var 28 prosent og kom i tillegg til dette beløpet.

Forhåndsvurderingen lå på tilsvarende ca. 50 000–75 000 kr med dagens valutakurs. Salgsbeløpet endte dermed klart over øvre vurdering. Det forteller at akkurat dette bordet oppnådde et vesentlig høyere nivå enn auksjonshuset hadde anslått på forhånd.

Resultatet gir likevel ikke alene grunnlag for å sette en generell pris på Quentin Bells møbler eller flisarbeider. Det gjelder ett bestemt objekt ved én auksjon. For en samler er den mest interessante inngangen derfor fortsatt det konkrete arbeidet: hvem som laget det, hvordan flisene ble utført, og forbindelsen mellom havfruedekoren og Bells øvrige bruk av motivet.

Havfruebordet samler flere sider av Quentin Bells arbeid i én bruksgjenstand. Her møtes en møbeltradisjon fra morens miljø, egenhendig fremstilte fliser og et motiv som også fikk plass i en større romutsmykning. Slik blir bordplaten mer enn en dekorert flate: Den gir et håndfast innblikk i hvordan en kunstnerisk tradisjon kunne føres videre gjennom leire.