Parfymeflasker skapte duftende auksjonsstemning

En parfymeflakong kan fortelle en historie lenge etter at duften har forsvunnet. Materialene, formen og forbindelsen mellom produsent og parfymehus kan gjøre den lille beholderen interessant også for samlere av glass og design. På en spesialauksjon hos Perfume Bottles Auction 2. mai skilte tre svært ulike eksemplarer seg ut: en industrielt preget art deco-flakong, en stor tsjekkisk flakong i svart glass og en fransk krystallflakong formet som et blekkhus. Alle gikk langt over vurderingene. For en nysgjerrig auksjonsleser ligger mye av interessen i detaljene som skiller dem fra hverandre, ikke bare i de høye beløpene.

Présence: Rød bakelitt og aluminium i hovedrollen

Auksjonens høyeste tilslag gikk til en flakong med etui fra 1930-årene, utformet av André Bonnet for det parisiske motehuset Martial et Armand. Den var laget til Présence, den siste duften motehuset lanserte. Med en oppgitt størrelse på 8,25 centimeter var dette et lite objekt med et markant formspråk.

Emballasjen har en sirkelformet, brannbilrød trekkhank av bakelitt og et deksel utformet som stablede aluminiumsstaver. Uttrykket knyttes til maskinalderens estetikk. Ken Leach påpekte at både aluminium, bakelitt og andre plastmaterialer hadde vært brukt i parfymeemballasje tidligere, men ikke i en like dramatisk kombinasjon.

For den som studerer objektet med samlerblikk, er nettopp samspillet mellom delene verdt å merke seg. Her er ikke beholderen bare pyntet med et dekorativt motiv; materialene og konstruksjonen bærer mye av det visuelle uttrykket. Det gjør flakongen interessant også som et lite stykke designhistorie.

Et høyt tilslag – og en avgrenset sjeldenhetsopplysning

Présence-flakongen fikk et tilslag tilsvarende ca. 648 000 kr med dagens kurs, mot en forhåndsvurdering tilsvarende ca. 185 000–231 000 kr. Med kjøperprovisjon ble totalen tilsvarende ca. 810 000 kr. Budgivere fra fire kontinenter deltok i kampen om objektet.

Innlevereren var bosatt i New York og hadde arvet flakongen fra en amerikansk samler som hadde bodd i Paris i 50 år. Dette er konkrete opplysninger om eierbakgrunnen, men de gir ikke en fullstendig historie tilbake til da flakongen var ny.

Leach opplyste at han bare kjente til ett annet eksemplar i en privat samling med samme størrelse og tilstand. Formuleringen er viktig: Den beskriver hans kjennskap til sammenlignbare eksemplarer, ikke en dokumentert opptelling av alle bevarte flakonger. På auksjon er slike presiseringer verdifulle når man skal forstå hva en opplysning om sjeldenhet faktisk innebærer.

Svart glass og en nakenfigur fra Heinrich Hoffmann

En tsjekkisk art deco-flakong fra 1920-årene fikk et tilslag tilsvarende ca. 463 000 kr med dagens kurs. Forhåndsvurderingen lå på tilsvarende ca. 111 000–148 000 kr. Flakongen var utført i svart «onyksglass» av glassmakeren Heinrich Hoffmann (1875–1939) fra Gablonz.

Med sine 22 centimeter var den uvanlig stor for en parfymeflakong. Applikatoren var utformet som en naken kvinnefigur, et trekk der påvirkningen fra Lalique er særlig tydelig. Det er antatt at flakongen opprinnelig ble solgt tom og deretter tatt med til en parfymehandler for påfylling. Dette er en sannsynlig forklaring på bruken, ikke en dokumentert opplysning om akkurat dette eksemplarets første salg.

Ifølge Leach kom eksemplaret fra Brasil. Modellen finnes også i klart og transparent farget glass, mens denne varianten var svart i både flakong og applikator og helt ugjennomsiktig. For en samler er det en vesentlig forskjell: Modellens form alene forteller ikke hvilken materialvariant man ser på.

Baccarat gjorde parfymeflakongen til et blekkhus

Det tredje objektet nådde også et tilslag tilsvarende ca. 463 000 kr med dagens kurs, mot en vurdering på tilsvarende ca. 93 000–139 000 kr. Her var uttrykket et annet: en emaljedekorert flakong i blekkhusform, produsert av Baccarat i 1910 til Alphonse Graviers duft Me Voici, som betyr «Her er jeg».

Gravier solgte såper og parfymer fra sin butikk i Paris og benyttet Baccarat til å lage uvanlige og iøynefallende flakonger. Ifølge Leach er det dokumentert at 21 av de 35 duftene Gravier hadde lansert innen 1926, forekom i Baccarat-flakonger. Samarbeidet var dermed langt mer omfattende enn dette ene objektet.

Blekkhusformen åpner for en litterær lesning. Leach foreslo at den kunne vise til det å uttrykke følelser for en annen gjennom skrift. Det er en tolkning, ikke en fastslått forklaring på designet. Innlevereren hadde kjøpt flakongen ved et dødsbosalg i Hollywood mer enn 40 år tidligere, og Leach husket et annet eksemplar som ble tilbudt i London i 1986.

Detaljene som gjør resultatene verdt å studere

De tre flakongene viser ulike veier inn i samme samlerfelt: materialkombinasjonen hos Bonnet, glassvarianten hos Hoffmann og den uventede formen hos Baccarat. Skal man sammenligne lignende objekter, gir disse dokumenterte forskjellene et mer presist utgangspunkt enn betegnelser som «gammel parfymeflakong» eller «art deco».

Prisene må også leses nøyaktig. Beløpet for Présence er oppgitt både som tilslag og som total med kjøperprovisjon. For de to andre er beløpene som omtales her, tilslag. Det er derfor tilslagene som gir det mest sammenlignbare bildet. Alle kronebeløpene er omregnet med dagens oppgitte valutakurs, ikke kursen på auksjonstidspunktet.

Det mest interessante ved disse flakongene er hvor forskjellig de løser den samme oppgaven. Én bruker rødt og metall til å skape et maskinpreget uttrykk, én lar en figur og ugjennomsiktig glass dominere, og én låner formen fra skrivebordet. For auksjonsleseren er det en påminnelse om å se nøye på det som omgir innholdet: Emballasjen kan selv være gjenstanden det er verdt å undersøke.