Gamle IKEA-møbler får nye samlere: sju modeller å kjenne igjen

IKEA forbindes ofte med flatpakker, lave priser og møbler som skiftes ut når livet endrer seg. Likevel viser markedet for vintage design at enkelte eldre IKEA-modeller har fått en helt annen status enn de hadde da de sto i katalogen. Noen var dyre å produsere, andre hadde korte produksjonsløp, og flere bærer tydelig preg av skandinavisk designhistorie fra 1950- til 1990-tallet. For samlere er det ikke nok at noe er gammelt og svensk: modell, designer, materialer, originalitet og tilstand betyr mye. Her er sju IKEA-objekter som illustrerer hvorfor enkelte hverdagsmøbler nå leses som samleobjekter.

Fra lavpris til ettertraktet vintage

Det mest interessante ved de eldre IKEA-modellene er kontrasten mellom opprinnelig pris og dagens samlerinteresse. Flere av møblene kostet bare noen titalls pund da de var nye, mens dokumenterte salg, listepriser og markedspriser i dag kan ligge på flere tusen pund eller euro. Det betyr ikke at ethvert gammelt IKEA-møbel er verdifullt, men at bestemte modeller har fått en plass i designmarkedet.

For QXL-lesere er dette særlig relevant fordi mange slike objekter kan ha levd stille liv i hjem, hytter, kjellere og arvede bo. Verdien ligger ofte i detaljene: en bestemt stoltype, en uvanlig lampeskjerm, riktig tresort, intakte lærremmer eller en ramme som ikke er malt om. Kunnskap om kjennetegnene kan være avgjørende før man selger, restaurerer eller vurderer et funn.

Markedet skiller også mellom salgspris, prisantydning og dokumenterte auksjonsresultater. En høy pris på en designplattform er ikke det samme som et gjennomført salg. Likevel gir slike eksempler et bilde av hvilke modeller samlere følger med på, og hvilke detaljer som løfter interessen.

CAVELLI: den sjeldne stolen fra før flatpakke-epoken

CAVELLI-lenestolen er blant de mest oppsiktsvekkende eksemplene på tidlig IKEA-design. Den ble tegnet av Bengt Ruda, som var selskapets første profesjonelle designer, og ble vist i IKEA-katalogen i 1959. Dette var før merket for alvor ble synonymt med flatpakkede møbler, og CAVELLI fremstår som et ambisiøst forsøk på å vise designmessig og håndverksmessig nivå.

Stolen hadde mykt buede armlener, polstret skumsete og integrert nakkestøtte. Rammen var i rødbøk, beiset med teakfinish, og kjente originale eksemplarer skal ha eksistert med både rødt og lilla trekk. I katalogen ble stolen omtalt som et møbel som ville bli lagt merke til i hjemmet, og produksjonen var etter alt å dømme så kostbar at bare fem eksemplarer ble laget.

Nettopp den svært begrensede produksjonen forklarer mye av dagens samlerinteresse. Et eksemplar ble solgt hos Ekenbergs i 2022 for £10,897, mens dagens verdi i materialet er oppgitt til opptil £15,500. Slike tall gjelder ikke generelle lenestoler fra perioden, men en helt bestemt modell med ekstremt lav kjent produksjon.

KROMVIK og IMPALA: metall, modernisme og 1980-tallsblikk

KROMVIK-sengen ble designet av Knut Hagberg og lansert i 1981. Den sto i IKEA-katalogen helt frem til 1994-utgaven, noe som skiller den fra flere av de mer kortlivede modellene. Formspråket er tydelig inspirert av Bauhaus og modernisme: en forkrommet rørstålramme, mykt avrundet hodegavl og fotgavl, og en lett, nesten skulpturell silhuett.

Nyprisen er oppgitt til omtrent £34, mens velholdte eksemplarer i dag kan prises til £5,000 eller mer. Samtidig viser et salg ved Stockholms Auktionsverk Hamburg til rundt £376 at tilstand er avgjørende. Der ble lavere pris knyttet til problemer som muggen lukt, gulnet madrass og noen manglende skruer. For kjøpere er det en nyttig påminnelse: et kjent navn alene er ikke nok.

IMPALA-lenestolen, lansert i 1971, representerer en annen type dristighet. Den ble tegnet av Gillis Lundgren og hadde lav sittehøyde, rørstålramme og kraftig polstring som ga et futuristisk, nesten romalderpreget uttrykk. Ingvar Kamprad skal ha vært skeptisk til designet og ment at det var for vanskelig, men stolen ble en kommersiell suksess.

Til tross for populariteten ble IMPALA bare produsert i en kort periode fordi den var dyr å fremstille. Det gjør originale eksemplarer sjeldne i dag. En original stol er nylig oppgitt med prisantydning på €12,224, omkring £10,451. Igjen er det viktig å skille mellom prisantydning og oppnådd salgspris, men nivået viser at modellen følges nøye av vintage IKEA-samlere.

LADOGA og ÅKE: treverk, tidlig IKEA og nordisk formspråk

LADOGA-skjenken, designet av Erik Wörtz, viser en mer dempet side av samlerinteressen. Den knyttes til 1960-tallets danske møbeltradisjon, der arkitektoniske oppbevaringsmøbler og rene flater sto sterkt. Skyvedørene hadde skjulte spor, slik at fronten fikk et uavbrutt uttrykk og treverket kom tydelig frem.

Skjenken ble laget som et tilgjengelig spise- og oppbevaringsmøbel, blant annet i teak, jacaranda/rosewood og amerikansk valnøtt. I dag trekkes særlig rosewood-utgaver frem som attraktive, med oppgitte nivåer på £2,500–£3,200, mens teakeksemplarer oppgis til £1,300–£1,600. Dette er også et godt eksempel på hvorfor overmaling kan være uheldig: materialet og originalflaten er en viktig del av objektets interesse.

ÅKE-lenestolen er eldre og plasserer seg nærmere IKEAs tidlige møbelhistorie. Den ble produsert mellom 1952 og 1956, i en periode da selskapet fortsatt laget mindre serier med mer tradisjonelt håndverkspregede møbler, snarere enn masseproduserte flatpakker. Formen beskrives som skulpturell og organisk, med et uttrykk som ligger nær mid-century skandinavisk design.

Oppgitt nypris var omkring £8. Originale ÅKE-stoler kan i dag oppnå flere tusen pund, og et par ble solgt hos Bukowskis i 2019 for £2,320. Samtidig viser et restaurert eksempel trukket i krøllete shearling hos det franske designhuset Norki, tilbudt for €42,000, hvor langt enkelte bearbeidede designobjekter kan bevege seg fra sin opprinnelige hverdagskontekst.

SOLIST og NATURA: lampen og hyttestolen som ble designobjekter

SOLIST-bordlampen viser at samlerinteressen ikke bare gjelder store møbler. Lampen ble produsert tidlig på 1990-tallet og er designet av Karin Mobring. Den kombinerer patinert messing, metall og opalglass, og har en avrundet form som peker mot art deco-inspirasjon uten å bli direkte historiserende.

Nyprisen er oppgitt til £30–40. I dag nevnes priser rundt £800 på Etsy, mens et eksempel på Pamono er oppgitt til £1,125. Her er det detaljene som forklarer interessen: materialbruken, den karakteristiske glasskjermen, tre lyskilder og et formspråk som fremstår mer bearbeidet enn mye ordinær belysning fra perioden.

NATURA-lenestolen, også av Karin Mobring, ble introdusert rundt 1977. Den har en tydelig frilufts- og hytteassosiasjon, med furu og lærremmer som bærende elementer. Konstruksjonen viser til kampanje- og safaristoler, der lærstropper ble brukt fordi de var praktiske, lette og slitesterke.

For samlere er originaliteten sentral. Eksemplarer med intakte remmer, urørt lær og god farge i fururammen regnes som mest interessante. Oppgitte nivåer ligger rundt £2,000–£2,300 eller mer for godt bevarte stoler, mens par kan ligge høyere avhengig av tilstand og sjeldenhet. NATURA viser også hvordan patina kan være en kvalitet når den hører naturlig sammen med materialene.

Hva bør man se etter før man selger eller restaurerer?

Den viktigste lærdommen fra disse sju modellene er at identifikasjon må komme før inngrep. Å pusse ned, male om, bytte trekk eller erstatte deler kan være riktig i noen sammenhenger, men for samlerobjekter kan slike valg også redusere interessen. Det gjelder særlig møbler der originalt treverk, lær, polstring eller beslag er en del av verdien.

Tilstand trekker i begge retninger. Et møbel med mangler kan fortsatt ha interesse hvis modellen er riktig, men prisnivået kan falle betydelig. KROMVIK-eksempelet med lukt, gulnet madrass og manglende skruer viser hvor konkret slike forhold kan slå ut. Samtidig kan profesjonell restaurering, som i enkelte ÅKE-tilfeller, løfte et objekt inn i et annet marked, men da er det ikke lenger bare original IKEA-historie man betaler for.

For kjøpere og selgere er det klokt å dokumentere mest mulig: mål, materialer, etiketter, konstruksjonsdetaljer, eventuelle skader og historikk i familien. Sammenlign med dokumenterte salg der det finnes, ikke bare høye prisantydninger. Vintage IKEA er et voksende interessefelt, men markedet er fortsatt selektivt og modellavhengig.

At enkelte IKEA-møbler nå behandles som samleobjekter, handler ikke om nostalgi alene. Det handler om formgivere som Bengt Ruda, Gillis Lundgren, Knut Hagberg, Erik Wörtz og Karin Mobring, om materialvalg og produksjonsmåter, og om møbler som i ettertid viser seg å ha vært mer særpregede enn samtidens prislapp tilsa. For den som rydder et arvet hjem eller vurderer et bruktfunn, er rådet enkelt: se én gang til før du maler, kaster eller selger billig. Det kan være forskjellen på et vanlig gammelt møbel og et stykke skandinavisk designhistorie.