De 10 dyreste oljemaleriene som noensinne er solgt
En enorm salgssum forteller bare en del av historien. Bak milliardmaleriene finnes omstridte tilskrivninger, museumsinnkjøp og detaljer som fortjener et nærmere blikk.
Hva er det egentlig man kjøper når et maleri skifter eier for flere milliarder kroner? Et berømt navn er bare begynnelsen. Blant kunstmarkedets største salg finner vi både et omstridt renessansebilde, to portretter kjøpt sammen av museer og abstrakte verk der selve malingssporene bærer uttrykket. For en auksjonsinteressert leser er forskjellene minst like spennende som beløpene. Noen handler er private, andre skjer på auksjon, og ikke alle priser lar seg sammenligne direkte. Her ser vi nærmere på ti verk og verkgrupper som viser hvor mye historie, teknikk og eierskap som kan ligge bak én salgssum.
Salvator Mundi: Rekordpris med et åpent spørsmål
Da «Salvator Mundi» ble solgt i 2017, nådde prisen tilsvarende ca. 4,16 milliarder kroner med dagens kurs. Salget gjorde bildet til det dyreste kunstverket som var solgt. Motivet viser Kristus med en krystallkule i den ene hånden, mens den andre er løftet til velsignelse. De myke overgangene mellom lys og skygge, kjent som sfumato, er blant detaljene knyttet til Leonardo da Vincis malerkunst.
Samtidig er tilskrivningen til Leonardo omdiskutert. Det er en vesentlig opplysning, ikke en fotnote: Hvem som faktisk har malt et verk, er et annet spørsmål enn hva noen har betalt for det. For leseren som vil forstå markedet, bør rekordbeløpet og diskusjonen om opphav ses i sammenheng.
Eierhistorien gir ytterligere perspektiv. Bildet tilhørte kong Karl I av England på 1600-tallet, men forsvant senere ut av syne og ble regnet som tapt i nærmere 200 år. Da det dukket opp igjen i 1958, ble det ikke gjenkjent som et Leonardo-verk. Salgsprisen den gangen tilsvarer ca. 560 kroner med dagens valutakurs. Dette er en valutaomregning, ikke et mål på beløpets daværende kjøpekraft.
Rembrandt: Ett selvportrett og et par som hører sammen
I «The Standard Bearer» fra 1636 fremstiller Rembrandt seg selv som fanebærer, en rolle forbundet med militært lederskap og borgerstolthet i Nederlands gullalder. Her er det verdt å studere kontrasten mellom lys og skygge, de markerte penselstrøkene og gjengivelsen av stoffene. Bildets virkning ligger ikke bare i hvem som er avbildet, men i hvordan figuren trer frem.
Verket ble i 2022 kjøpt av den nederlandske staten i samarbeid med Rijksmuseum og inngår i landets nasjonale samling. Den oppgitte salgsprisen tilsvarer ca. 1,83 milliarder kroner med dagens kurs. Kjøperens rolle gjør dette til mer enn en historie om privat samlerinteresse: Her ble et kostbart maleri sikret en plass i en offentlig samling.
Rembrandts helfigurportretter av Maerten Soolmans og Oopjen Coppit fra 1634 ble på sin side kjøpt samlet av Rijksmuseum og Louvre i 2016. Prisen for paret tilsvarer ca. 1,66 milliarder kroner med dagens kurs. Det er altså to malerier bak beløpet. Svarte klær, kniplinger og presist gjengitte tekstiler formidler både individuell fremtoning og sosial status.
Cézanne og Picasso: To forskjellige veier inn i modernismen
Paul Cézannes «The Card Players» viser to menn konsentrert om kortspillet. Scenen er rolig, men komposisjonen er stramt bygget opp gjennom former, dempede farger og tydelige penselstrøk. Cézanne malte fem versjoner av motivet mellom 1890 og 1895. Når en pris knyttes til tittelen, er det derfor viktig å huske at den gjelder én bestemt versjon.
Versjonen som ble solgt i 2011, oppnådde over ca. 2,31 milliarder kroner, omregnet med dagens kurs. Cézannes vekt på struktur og form peker frem mot blant annet kubismen. Nettopp dette gjør sammenstillingen med Pablo Picasso interessant: Hos Picasso blir oppdelingen av figurer langt mer synlig.
«Les Femmes d'Alger (Version O)» fra 1955 tilhører Picassos serie inspirert av Eugène Delacroix’ «Women of Algiers». Geometriske former og sterke farger omarbeider det eldre motivet gjennom et modernistisk formspråk. Verket ble solgt i 2015 for tilsvarende ca. 1,66 milliarder kroner med dagens kurs. Betegnelsen «Version O» er avgjørende for å identifisere akkurat dette bildet.
Gauguin og Klimt: Motiver med svært ulike eierhistorier
Paul Gauguins «Nafea Faa Ipoipo», også kjent som «When Will You Marry?», ble malt på Tahiti i 1892. To tahitiske kvinner står sentralt i en komposisjon preget av sterke farger og et rolig uttrykk. Bildet knytter vestlige malertradisjoner til Gauguins møte med polynesisk kultur. Det ble solgt i 2014 for tilsvarende ca. 1,94 milliarder kroner med dagens kurs.
Gustav Klimts «Wasserschlangen II», malt mellom 1904 og 1907, har et annet visuelt språk. Sammenflettede kvinneskikkelser, mosaikklignende mønstre og et drømmeaktig vannmiljø gir bildet et tydelig jugendpreg. Ved et privat salg i 2013 var prisen tilsvarende ca. 1,70 milliarder kroner med dagens kurs.
For Klimt-verket er eierhistorien særlig viktig. Bildet ble beslaglagt av nazistene i 1938 og var skjult i over 60 år. I 2023 ble det vist offentlig ved Belvedere i Wien. Slike opplysninger minner om hvorfor proveniens må leses som en del av verkets historie, ikke bare som en liste over tidligere eiere.
Rothko: Store fargeflater, ulike grader av prisinnsyn
Mark Rothkos «No. 6 (Violet, Green and Red)» fra 1951 bygger på lag av gjennomskinnelige farger. Uttrykket kan virke enkelt ved første øyekast, men nyansene og overgangene skaper et spenn mellom ro og uro. Det er samspillet mellom fargefeltene, snarere enn et gjenkjennelig motiv, som bærer bildet.
Salget i 2014 hadde en oppgitt pris tilsvarende ca. 1,72 milliarder kroner med dagens kurs. Verket ble solgt privat igjen i 2024, men den nøyaktige summen ble ikke offentliggjort. Det illustrerer en begrensning ved oversikter over verdens dyreste malerier: En kjent eldre pris kan være presis, mens et nyere salg ikke gir grunnlag for en sikker plassering.
Pollock og de Kooning: To verk i samme store kjøp
Jackson Pollocks «Number 17A» fra 1948 viser hans karakteristiske dryppteknikk. Malingssporene danner et tett nett av bevegelser, lag og rytmer. Hos Willem de Kooning er energien annerledes: «Interchange» fra 1955 har kraftige penselstrøk og en livlig palett, og markerer en dreining fra figurativ abstraksjon mot et mer landskapsinspirert abstrakt uttrykk.
Begge verkene ble kjøpt av Kenneth C. Griffin i 2015. De oppgitte prisene var rundt henholdsvis 1,85 og 2,77 milliarder kroner, omregnet med dagens kurs. Sammenstillingen viser to ulike retninger innen abstrakt ekspresjonisme, men også hvor viktig det er å skille verkene og enkeltprisene når flere bilder inngår i samme kjøp.
Det mest lærerike ved milliardmaleriene er kanskje å vende blikket bort fra beløpet et øyeblikk. Se etter versjonsbetegnelsen hos Picasso, de fem beslektede motivene hos Cézanne eller bruddene i eierhistorien hos Klimt. Spør om prisen gjelder ett bilde eller to, og om det siste salget faktisk er offentlig kjent. Da blir også kunstmarkedets største tall mer leselige: ikke som en enkel rangering av kunstnerisk kvalitet, men som spor etter bestemte verk, bestemte handler og svært forskjellige historier.
